Høylandet kommune

Hvordan ivareta og unngå skjevutvikling til barn og unges psykiske helse

Hei.
Jeg ønsker å komme med et innspill til møte i Trondheim den 31. mai 2018.
Høylandet kommune har i mange år vært opptatt av å ivareta mennesker med større utfordringer i livene sine, spesielt vår sårbare målgruppe barn og unge og mennesker som sliter med rus og psykiske helseproblemer.
Å redusere i de sosiale forskjellene er ikke like enkelt å ta tak i for den enkelte kommune, da dette bunner i ressursbruk. Vi gjør så godt vi kan med de ressursene vi har.
De ulike behovene for barn og unge økes av forskjellige årsaker. Både kommunen og barnevernet ser at det er økende behov for bistand. Kapasiteten til å ivareta barna/unges interesser/behov, sett fra kommunens og barnevernets side, blir økende som årene går. Tidlig håndtering i behovene er viktig for å hindre skjevutvikling hos barn og unge.

I dag føles det på store etterslep, samt manglende kapasitet til å ivareta disse barna på en respektfull og god måte. Forebygging av psykiske helseproblemer hos barn og unge må starte i sped- og småbarnsalder. Forskning og kunnskap om tilknytningsteori bekrefter dette.
Uheldig samspillsmønstre avdekkes i helsestasjon og barnehage og veiledning blir gitt med ulike verktøy. Dette er ofte ikke nok til å endre disse mønstrene. Det er behov for tett veiledning i heimen over tid for å skape endring og en trygg tilknytning. Gjennom det man avdekker i undersøkelser (Ungdata 2014 /2017) og daglig arbeid, ser vi områder hvor det kan settes inn tiltak for å forebygge noe av den utvikling i barn og unges sårbarhet og psykiske helse.
Utfordringen i vår kommune er å skaffe fagpersoner og ressurser med kompetanse på veiledningsmetoder som er virksomme for å skape endring der det er mulig.
Barn og unge – her har familieenheten et godt forankret verktøy for å avdekke ulike behov og utfordringer fra nyfødt alder til vid.skole. Men utfordringene står i kø.

Mennesker med utfordringen innen rus og psykiatri.
Det avdekkes flere mennesker med rus og psykiiske helseproblemer i vår kommune. Undersøkelser viser dette, samt at kommunens psykiske helsetjeneste for voksne i kommunen ser økning i antall brukere. Den psykiske helsen har ikke vært i bedring siden 2014, og denne trenden med folkehelseutfordringen følger landet generelt.
Gjennom helsesamtaler i skolehelsetjenesten på gitte årstrinn kan man avdekke utfordringen i heimene. Disse foreldre oppfordres og tar kontakt med psykisk helsetjeneste og fastlege for hjelp. Oppfølgingen her er derfor viktig. Vi vet at for å komme inn til spesialhelsetjenesten på dette fagområdet rus og psykiatri, kan det være lange ventelister.

Hvordan skal vi klare å ivareta utfordringene med den enkelte familie, barn og unge samt de voksne, uten at vi har regjeringen med i dette viktige samarbeidet? Disse hjemmene vil ha hjelp, men hverken barnevernet, kommunene strekker ikke til, samt pågang på DPS (Distrikts Psykiatrisk Senter) øker.

Hva kan vi som kommune utfordre Helse- og omsorgsdepartementet på?
Forslag: Øremerkede tilskuddsmidler som går til:
• Kompetanseheving innen veiledning til foreldre og barn ( de utrolige årene, PMTO, Circle of security, MST evt. andre tiltak.
• Øke ressurspersonell som driver med tett oppfølging
• Utprøving av hjemmekonsulent/veileder med bakgrunn i utfordringer (samarbeid med flere aktører).
• Kjøre prosjektperiode på minst fem år, der kommunene pålegges å tilrettelegge for målgruppene barn og unge/ rus og psykiatri med kompetanse på riktig veiledningsmetodersom er av en slik art at de er virksomme for å skape endring der det er mulig, så tidlig som mulig (spebarn/småbarn – før
skolealder).

Når Helse og omsorgsdepartementet i Folkehelsemeldingen for 2019 ønsker å satse på psykiske lidelser, håper jeg også de tar med disse utfordringene som kommunene og barnevernet sliter med.
* Å IVARETA BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE *

Hilsen
Inger Sofie Aune Johannessen
Folkehelsekoordinator i Høylandet