La oss se lyst på hverandre og våre uttrykksmåter, hva selv i uheldige uttrykk finnes spor av våre lidenskaper og evner og forståelser.

La oss holde hverandre i visdom av å benytte oss alt hva vi kan bringe hverandre av iboende gaver til hverandre, hva vårt indre ressurslager og refleksjonsgrunnlag er grobunnen alt vi kan prestere.

La oss hjelpe hverandre ivareta alle deler av oss selv og kunne benytte oss av de gaver selv vanskelighetspregede elementer kan i transformasjon gi gullklumper fra gråsteinmassen -som forståelse fra smerte, styrke fra motgang og kreative bidrag fra avvikelse.

La oss holde rom for hverandre i livets naturlige prosess hvor vi løser oppgaver igjennom å raffinere våre iboende evner, gjør feil og lærer igjennom erfaring og tenker og handler ulogisk for en gang å komme frem til de større og ofte ukjente, nye innsikter -hva vår kollektive rikdom øker igjennom de individuelle oppdagelsesreiser og livsutforskning.

La oss være åpne for det ukjente og hjelpe hverandre mot vårt felles gode enn la frykt hindre oss alle. La oss være åpne for hverandre og nyte de utrolig store kapasiteter vi alle har å bidra, når vi får de rette vekstvilkår av tid, rom, støtte, innspill og forståelse.

La et mellommenneskelig livssyn lyse igjennom alle våre samarbeid, hvor visdommen av vår felles glede og ytelsesevnes uadskillelige sammenheng også bringer oss sammen i både glede og rikdom.

Mvh Anders.