Jeg tror mange har sendt inn både rapporter og mer om såkalte smartmålere. Jeg skal støtte denne skepsis og nøye meg med å peke på en alment begrep; «Belastningsskade»!

I fjorsommer på reise til og fra Finnmark og lengre opphold i Hammerfest brukte for første gang på 20 år, mobilen hele dagen. Jeg hadde den i venstre brystlomme da det passet best. Ganske snart begynte jeg å kjenne på ubehag og hjerteflimmer mer og mindre konstant, også om natten. Da jeg kom hjem ble jeg lagt inn og diagnostert med hjerteflimmer. Jeg hadde aldri trodd på advarslene, men nå begynte jeg å tvile. Og ganske riktig: Nå tar jeg forhåndsregel med telefonen, men jeg merker når barnebarna er på besøk og både de to bruker sine brett, og foreldrene sine telefoner på WiFi – så får jeg hjerteflimmer. Dette skjer da hver gang.

Min konklusjon er at vi alle reagerer på forskjellige typer belastninger på forskjellig nivå. Men har vi først fått skade/sykdom/reaksjonen, så får vi utslagene tvert når de kommer over et indivudelt bestem nivå!

Mitt spørsmål er: Hvordan så de myndigheter og medisin firma på seg selv etter Thalidom barna? Forsto de at de var mordere og barne ødeleggere? Eller fornektet de som tyskerne gjorde i Nûrnberg?
Slik bør vi ikke stille oss selv at vi skader våre barn. Gå inn i materialet og ikke ta svarene man får som god fisk. Alt for mye taler for at vi nå gjør vårt samfunn større skade en med den co2 vi slipper ut!
Takk for at du leste alt!