Den daglige eksponeringen for stråling har de siste årene eksplodert. Mange forskningsstudier viser at dette fører til en helserisiko, sågar helt ned til celle-nivå, men dette «dysses» dessverre ned, antagelig først og fremst av store aktører med økonomiske interesser, slik som mobilindustien. I tillegg baserer aktører som Statens strålevern sine argumenter på studier som bl.a. kun tar for seg varme som utstråles fra feks mobiler, og ikke strålingsverdiene, samt at det ofte sees på kun én komponent som avgir stråling. Dette er langt fra hvordan det faktisk er i hverdagen, hvor det er en enorm kryss-eksponering fra mange ulike gjenstander som avgir stråling. Tenk feks på hvor mye stråling det er i et klasserom hvor hver av elevene sitter med hver sin mobil. Jeg har feks også fått vite fra én som jobber som vakt under konserter, at de ikke lenger kan bruke det sambandet de tidligere benyttet da det er for mye stråling fra deltakernes mobiler, og at dette forstyrrer sambandet i stor grad. Hvorfor er det ikke mer fokus på hva dette gjør med oss mennesker når det forstyrrer store samband? Tror vi at vi er upåvirket av dette?!

Jeg er selv el-overfølsom, og blir stadig mer nødt til å leve mitt liv innendørs.

Jeg kan ikke lenger delta i sosiale sammenhenger, bortsett fra med nær familie som kjenner min problematikk. Jeg kan ikke lenger gå på kino, restauranter, shoppingssentra etc. Dersom jeg skal handle dagligvarer, må jeg stå og vente til det ikke er kø i kassen, slik at jeg kan gå raskt igjennom kassaområdet, da jeg reagerer kraftig på scannere som benyttes til å scanne varer, betalingsterminaler og annet elektronisk utstyr som involverer stråling.

Det savnes i tillegg føre-var-tiltak.
Dyrene rundt oss er faktisk bedre beskyttet via føre-var prinsipper er det vi mennesker er, og ikke minst våre barn er!

Dette gir grunn til bekymring og holdningen i samfunnet generelt bør endres.

Mvh Cathrine Kjus