Litt om Folkelig:

Folkelig er en sosial entreprenør som utvikler kunnskapsbaserte verktøy for lokalt folkehelsearbeid. Vi brenner for å redusere sosiale helseforskjeller, skape sosiale møteplasser og helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn. Vi jobber blant annet med prosjektene Matjungelen – et aktivitetstilbud for SFO der barn lærer om mat og bærekraft, Smaksverkstedet – et lavterskel fritidstilbud der barn får lov å utforske mat og smak i fellesskap og Gategym – et tilbud om lavterskel nabolagstrening for voksne.

Vi ønsker oss:
1 Flere og bedre nettverk og møteplasser for samarbeid på tvers av sektorer. Folkehelsearbeid krever jo tverrsektoriell innsats. Se til Sunne Kommuner som hub for samskaping, lærings- delings- og nettverksarena mellom kommuner og folkehelsekoordinatorer, der de også inviterer inn sosiale entreprenører, frivillige organisasjoner og andre som kan bidra til det kommunale folkehelsearbeidet.

2 At kommunene får nok ressurser og insentiver (økonomi og kompetanse) til å oppfylle fritidserklæringen. Kommunene bør ta dette inn i planarbeidet og jobbe systematisk for å gi barn og unge like muligheter til å delta i fritidsaktiviteter i sitt eget nærmiljø. Foreldrenes økonomi og bosted kan ikke stå i veien for at barna får delta på sosiale fritidsarenaer. Barn trenger alternative mestringsarenaer utenfor skolen.

3 Flere langsiktige tilskuddsordninger – program for folkehelsearbeid er et godt eksempel. Svært mye av folkehelsearbeidet er basert på kortsiktige tilskuddsordninger som gjør det vanskelig å jobbe langsiktig og forutsigbart med folkehelseprosjekter. Vi mener det fortsatt bør være kortsiktige tilskuddsordninger for å gi mange en sjanse til å teste ut nye idéer, samarbeid og tiltak, men når man ser at dette fungerer bør det finnes bedre muilgheter for langsiktig finansiering av de tiltakene som viser effekt. Vi vet jo allerede at vi burde forebygge mer for å behandle mindre – statsbudsjettet burde vise denne prioriteringen tydeligere.

4 Man bør også jobbe mer med (og/eller kreve) bedre effektevaluering av folkehelsetiltak, og sette bedre krav til hva kommunene skal rapportere på. Man burde rett og slett ta en gjennomgang av hva KOSTRA betyr for kommunenes prioriteringer for folkehelsearbeid, og legge til «Folkehelse» som tjenesteområde kommuen skal rapportere på.

5 Økt satsing på bedre matservering i skolen (økonomi OG kompetanse)- det trenger ikke være varmmat. Og bedre innkjøpsavtaler for barnehage, skole og skolefritidsordninger.

6 Bedre samsvar mellom folkehelseutdanninger og arbeidsmarked. Svært mange utdanner seg innen folkehelsearbeid, samfunnsernæring og liknende – med lovord om at dette er en utdanning det vil være stort behov for – men opplever det stikk motsatte -at det er svært vanskelig å få jobb med denne utdannelsen. Vi har selv startet en egen bedrift for å kunne jobbe med det vi brenner for og mener det er behov for – og ansette flere med samme kompetanse. Men vi mener også at det enten bør settes bedre krav til innholdet i utdanningene, slik at de treffer bedre med dagens arbeidsmarked, eller at man oppfordrer til å ansette personer med fagkompetanse innen folkehelse i relevante stillinger. For eksempel i barnehage og skole – hva hadde da skjedd med kvaliteten på mattilbudet, i livsmestringsfagene, i aktivitetsbasert læring, i skolegården?

7 Til slutt vil vi si at det er svært positivt å ha fått en egen ministerpost for folkehelse, vi gleder oss til å følge med på hennes arbeid.