Foreldreutvalgene for barnehage og grunnopplæringen viser til invitasjon til innspillsmøte om Folkehelsemeldingen 2019 mandag 3. september i Oslo.
Grunnet flytting av sekretariatets kontor fra Oslo til Bø i Telemark i overgangen august/september 2018 har ikke foreldreutvalgene anledning til å delta på dette møtet, men vi oversender med dette et kort innspill fra utvalgene:

Foreldreutvalgene er opptatt av tidlig innsats og foreldrenes, barnehagens og skolens betydning i dette arbeidet. Foreldreutvalgene har følgende innspill til tiltak for å fremme bedre oppvekstvilkår for barn og unge:

Opplevelsen av å høre til i et barne- og klassefellesskap er av stor betydning for helse, trivsel og læring (Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen, Forskningsrapport 2015 og NOU 2015:2 Å høre til). Inkludering og psykisk helse i barnehagen og skolen er dermed også et viktig element i et folkehelseperspektiv. I denne sammenhengen mener FUB og FUG at foreldrenes involvering og et godt samarbeid med barnehagen og skolen kan utgjøre en forskjell. Foreldreutvalgene er opptatt av et tettere samarbeid mellom aktører i ”laget rundt barnet og eleven” for å få dette til, og derfor har vi ønsker om at bl.a. skolehelsetjenesten skal ta en tydeligere rolle i dette arbeidet i skolen.

Tidligere forskning er entydig på at et godt hjem-skole-samarbeid er viktig for elevenes trivsel og læring (Epstein et al., 2002; Epstein, 2005; Fan & Chen, 2001; Semke & Sheridan, 2010). Både barnehagen og skolen plikter å sørge for at dette samarbeidet fungerer (jf. barnehageloven § 1. Formål, første avsnitt og opplæringsloven § 13-3d med forarbeider), og foreldrene plikter å delta i samarbeidet som barnehagen og skolen initierer. De aller fleste foreldrene deltar i dette samarbeidet, men foreldre med lavt utdanningsnivå gjør det i mindre grad enn andre. Det kan se ut til at barnehagen og skolen i større grad enn for 10-15 år siden reproduserer sosiale forskjeller, og at hjemmebakgrunn har større betydning i dag enn før (Bakken, 2012). Når vi samtidig vet at foreldres engasjement i både barnehagen og skolen har effekt på elevenes trivsel og læring, både faglig og sosialt, er det grunn til å tro at dette samarbeidet har større potensial. Drugli og Nordahl spør om hjem-skole-samarbeidet kan være the missing link (2016).

At foreldre med lav utdanning ikke deltar i samarbeidet med barnehagen og skolen, er et problem først og fremst for deres barn, gjennom lav sosial mobilitet og liten grad av inkludering. Men det har også betydning for det psykososiale miljøet i barnegruppe- og klassefellesskapet, og dermed også for barnas helse. Det er mange grunner til at det er slik, dette vet vi noe om, men utfordringen er at dette ikke ser ut til å endre seg i positiv retning. Det er de samme foreldrene som uteblir, og de samme barna og elevene som opplever utenforskap og frustrasjon over ikke å høre til. Denne frustrasjonen kan gi seg utslag i utagerende atferd, eller ensomhet og selvskading.

Hva kan skolehelsetjenestens rolle være i dette perspektivet? Hvordan kan skolehelsetjenesten bistå skolen i arbeidet med utvikling av et klassefellesskap preget av inklusjon og god psykisk helse for alle elevene? Hvordan kan skolehelsetjenesten bidra til å involvere foreldrene sterkere i arbeidet med å skape et inkluderende fellesskap?

Vi vet gjennom forskning at et godt samarbeid mellom barnehage/skole og foreldre har betydning for barnas og elevens faglige og sosiale utvikling. Derfor anser FUB og FUG at det er viktig å se nærmere på hvordan man kan styrke foreldreinvolveringen – til beste for barna.

Helsestasjon, barnehage og skole.
De ansatte på helsestasjonen treffer alle foreldre, og helsesøster kan fra barnet er helt lite begynne å informere foreldrene om hva som gir gode oppvekstvilkår i forhold til barnas helse.
Helsestasjonen må formidle hvor viktige foreldre er som forbilder og invitere foreldrene til bevisst å reflektere over egne handlinger, både når det gjelder adferd, rus, tobakk, kosthold, fysisk aktivitet og hvordan man omtaler andre mennesker. Et godt selvbilde er viktig for god fysisk og psykisk helse. Foreldres forhold til egen kropp og utseende kan også påvirke barna.

For lite fysisk aktivitet i skolen. Foreldreutvalgene mener at det må settes større fokus på fysisk aktivitet både i barnehage og skole, for eksempel bør fysisk aktivitet i grunnskolen økes til 30 minutter pr. dag for alle elever og på alle trinn. Både barnehagens utelekeområde og skolegården må utformes slik at det legges til rette for lek og fysisk aktivitet. Barnehagen og skolen må invitere foreldrene til å prioritere fysisk aktiviteter i fritiden for sine barn og påminnes deres betydning som barnas forbilder.

Store forskjeller mellom kommuner i forhold til skolehelsetjenesten. FUG mener at helsesøster har en viktig funksjon både for å forebygge og for å hjelpe elever som har fysiske eller psykiske problemer. Forskning viser at den hyppigste årsaken til frafall i skolen er knyttet til psykiske eller psykososiale problemer. Tilbudet til barn og unge må være det samme uansett hvor i landet man vokser opp.

Kosthold er viktig for læring. FUB og FUG ønsker at barnehagene og skolene legger vekt på sunne måltider. I barnehagene er det viktig at det gis likere forutsetninger for å kjøpe inn og tilberede mat som er ihht. Helsedirektoratets veileder for mat og kosthold i barnehagen, og det må lovfestes rett til minimum 20 minutters spisepause med tilsyn i grunnskolen. Hver 5. gutt og hver 6. jente sliter med overvekt i Norge. Derfor ønsker foreldreutvalgene at det innføres et daglig sunt barnehage- og skolemåltid for alle barn i barnehager og elever i grunnskolen. Både barnehagen og skolen skal medvirke til utjevning av sosiale forskjeller, det er derfor helt nødvendig at måltidet er gratis.

Lavterskeltilbud. Rapporten ”Sykt Bra” ble lansert av NOVA i 2013 og er den første nasjonale rapporten fra Ungdatas ungdomsundersøkelse. Den viser at mange barn og unge sliter psykisk. De føler seg ensomme, ekskluderte og utmattet. Disse følelsene er ofte forbundet med skam, og de ønsker ofte ikke å fortelle om dette hjemme. Det må derfor være enkelt for disse å ta kontakt med helsesøster. Det må være større åpenhet om psykiske problemer. Her kan både skole, helsesøster og foreldre samarbeide. Det må være åpenhet om selvskading, spiseforstyrrelser og seksuell tilhørighet. Helsesøster bør være tilgjengelig på skolene hver dag.
Undersøkelsen viser at de aller fleste trives godt i skolen. De er fornøyde med både lærere, foreldre og venner. Likevel er det for mange som føler seg slitne, deprimerte og utenfor – disse må fanges opp tidlig.

Foreldremøter. Det bør avholdes foreldremøter/samtaler mellom helsesøster og foreldrene om viktige temaer innenfor helse. Foreldre må gjøres kjent med tegn på depresjon, ”de flinke pikene” og andre problemer barn og unge sliter med.

Samarbeid. Fagmiljøer og frivillige organisasjoner må samarbeide.

Tidlig innsats. Forebygging er ”rimeligere” enn å behandle. Helsestasjonene kan fange opp faresignaler tidlig. Det må være et godt samarbeid mellom barnehager/skoler/foreldre, spesielt i overgangen mellom barnehage/skole og i overgangen mellom de forskjellige skoletrinn.

Eget fag i skolen? Barn og unge (Barneombudets ungdomspanel, Proffene hos Forandringsfabrikken og frivillige barn og unge i Voksne for Barn og i Røde Kors blant andre) etterlyser et eget fag i skolen som omhandler ”livet” – psykiske problemer, seksualitet, tilhørighet og mestring. Disse temaene behandles i ulike fag i følge Kunnskapsløftet. Det bør gjøres en vurdering av om det kan opprettes et nytt fag som handler om ”å mestre livet” eller ”Ungdom og psykisk helse”.

Seksualitet og grenser
FUG er opptatt av å styrke opplæringen rundt seksualitet og samliv, det er mye som tyder på at dette ikke blir godt nok ivaretatt i dag. Det er også behov for å styrke elevene i det å sette grenser for seg selv, samt det å respektere andres. FUG tror at skolehelsetjenesten har mye kompetanse på området som bør komme skolen og elevene til gode på en eller annen måte.

Fattigdom. FUB og FUG er bekymret for levekårsutsatte barn og unge. Inntektsulikheter påvirker den samlede folkehelsen. Dårlige bo forhold kan være en forklaring på astma, allergi, eksem, hodepine og mage- og ryggplager. Undersøkelser (Ungdata) viser at de som vokser opp med dårlig råd i familien oftere blir utsatt for mobbing, de ruser seg mer og de er oftere deprimerte.

FUB og FUG ønsker lykke til med innspillsmøtet i september.