Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har snart gjennomført den fjerde store befolkningsundersøkelsen i Nord-Trøndelag i perioden 2017-19 (HUNT4), og følger med dette en norsk befolkning i alderen 13-100 år videre med tanke på helseutvikling og helseatferd inn i vår tid. Den rike datainnsamlingen, blant annet med måling av total kroppssammensetning, fysisk aktivitet gjennom en hel uke, kostholdskartlegging, kognitiv- og fysisk funksjon hos eldre og biologisk materiale i form av både blod, spytt, urin og fæces, gir fantastiske muligheter til forskning i framtiden. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er avhengige av slike data som grunnlag for politikkutforming for bedre folkehelse og innovasjon i helsetjenestene. Norge har gode registerdata, men uten befolkningsundersøkelsene har vi lite kunnskap om utbredelsen av subjektiv helse, livskvalitet, kroniske smerter, psykisk helse og helseatferd i befolkningen, og heller ikke data om endringer i blodtrykk, KMI, fysisk aktivitet, kognitiv og fysisk funksjon, kolesterol og forekomst av diabetes og mange andre sykdommer. Dataene er nyttige til mange formål som helseovervåkning, helsetjenesteforskning, sykdomsårsaker, behandlingsresultater, sykdomsmekanismer, diagnostikk og utvikling av nye medisiner.

Registerbasert forskning med data fra HUNT Finansiering av datainnsamlingene, som nå er regulert i den nye forskriften for befolkningsundersøkelser (https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-04-27-645), har vært uforutsigbar. Det er viktig at finansieringen HOD tradisjonelt har bidratt med, blir kanalisert inn i et forutsigbart og godt organisert program i Norges Forskningsråd, slik at usikkerheten knyttet til finansiering av nye datainnsamlinger blir redusert. Internasjonale sammenligninger viser at befolkningsundersøkelser og biobanker som HUNT har solid basisfinansiering og lav pris på tilgang til materiale for forskere, lavere enn hos oss. Pris på tilgang til data og materiale i Norge fører i en viss grad til at vi utkonkurreres i internasjonal sammenheng. Det er viktig at HOD bidrar til en solid basisfinansiering i samarbeid med helseforetakene og universitetene. For å utnytte de unike mulighetene Norge har med kombinasjoner av data fra befolkningsundersøkelser og registerdata, er realisering av Helseanalyseplattformen en meget viktig satsing. Vi må komme bort fra en situasjon der norsk dataforvaltning er en hindring for forskning. Effektiv og rimelig tilgang til data fra SSB og helseregistre må prioriteres i denne sammenhengen. For SSB-data trengs det endringer i regelverket.