Jeg viser til uttalelse fra eldre- og folkehelseministeren:
«Folkehelsen handler om livene vi lever. I klasserom og klatrestativer. På arbeidsplasser og idrettsplasser. Rundt middagsbordet og i blandakoret. Folkehelsen skapes i hele samfunnet. Derfor trenger vi innspill fra ulike ståsteder og ulike sektorer.»

Jeg er enig i dette og ønsker derfor å bidra meg følgende innspill:
Helse- og omsorgsdepartementet bør ta innover seg og innse de enorme helse- og miljøkonsekvensene ikke-ioniserende elektromagnetiske felt, især høyfrekvente, har for samfunnet og for folkehelsen.

Flere forskere, deriblant Ulrich Warnke, prof. Dr., biofysiker; Jerry Flynn, ekspert på elektronisk krigføring og NATO-topp; Karl Hecht, prof. dr. med.; Markus Kern, prof. dr. med.; Karl Richter, prof. dr. med.; Hans-Christoph Scheiner, dr. med.; David Carpenter, prof. dr. med., rådgiver for myndigheter i USA og Canada; har uttalt at slike høyfrekvente felt ødelegger selve livet. Det ødelegger selve genmaterialet, og etter flere generasjoner vil vi miste vår evne til å formere og befrukte oss videre – viser studier på fluer.

De helsemessige skadene er så store at flere internasjonale forsikringsselskap har valgt å ikke forsikre mot slikt. Frankrike har innført restriksjoner mot eksponering av slike felt ovenfor barn. I deler av Spania har man gjort det samme i skolene. I Vitoria er det innført forbud på offentlige steder. Liknende tiltak har blitt gjort i Italia, India, Argentina, Belgia, Israel og Polen. Faktisk er det Norge som henger etter her og som forholder seg til foreldede grenseverdier.

Som vanlig i miljøsaker velger man å stikke hodet i sanden og ignorere dette, men det noe som går ut over oss alle Feltene påvirker essentisielle funksjoner i cellene og i kroppen vår, og medfører helseproblemer på lang sikt – uansett om det er snakk om en byråkrat, utreder, politiker, rådgiver, vaskedame, snekker, rørlegger, tigger, banksjef eller dommer. De eneste som tjener på situasjonen er pengemakten. Riktignok vil det være et stort steg å ta å redusere og på lang sikt avvikle elektromagnetiske felt i folks dagligliv. Men det er et steg som må tas før eller senere. Det er mye å tape på å stå frem som frontfigur og forkjemper i miljøspørsmål, men det er enda mer å tape på å ikke gjøre det.

En står ikke alene om man stiller seg kritisk til elektromagnetiske felt og skadelige helsevirkninger av dette. I 2002 gikk 1000 leger sammen og underskrev Freiburger-appellen, som advarte mot nettopp dette, og i 2012 ble appellen relansert og fikk 36.000 underskrifter. En drøss med andre liknende appeller kan nevnes:
Vienna Resolution (1998), Salzburg Resolution (2000), Declaration of Alcalá (2002), Freiburg Appeal (2002), Catania Resolution (2002), Bamberger Appeal (2004), Maintaler Appeal (2004), Coburger Appeal (2005), Oberammergauer Appeal (2005), Haibacher Appeal (2005), Pfarrkirchener Appeal (2005), Freienbacher Appeal (2005), Lichtenfelser Appeal (2005), Hofer Appeal (2005), Helsinki Appeal (2005), Parish Kirchner Appeal (2005), Saarlander Appeal (2005), Stockacher Appeal (2005), Benevento Resolution (2006), Allgäuer Appeal (2006), WiMax Appeal (2006), Schlüchterner Appeal (?), Brussels Appeal (2007), Venezia Resolution (2008), Berlin Appeal (2008), University of Pittsburgh Cancer Institute (2008) London Resolution (2009), Paris Appeal (2009), Porto Alegre Resolution (2009), European Parliament EMF Resolution (2009), Dutch Appeal (2009),Int’l Appeal of Würzburg (2010), Copenhagen Resolution (2010), Seletun Consensus Statement (2010), Doctors’ Appeal to Health Canada (2014) og Scientists’Declaration to Health Canada (2014).

Det er ingen grunn for norske myndigheter å fortsette å ignorere dette, og vi er nødt til å gjøre noe.

Vi håper alle at dere i regjeringen tar til fornuft og tar de steg som er nødvendig for å advare det norske folket om farene ved elektromagnetiske felt. Våre barn – deres barn – skal ikke vokse opp på en jordklode der miljøet er blitt totalt ødelagt og forurenset av tidligere generasjoner. Vi – og dere – må ta grep nå, for vårt felles beste.

***

Når det gjelder de kostholdsmessige sidene ved helsen ønsker jeg å påpeke at det her er essensielt med konkrete tiltak i stedet for bare løst snakk fra folkehelseministeren. Ofte kan det være et problem at politikere ikke har erfaringer fra det virkelige livet og reelle problemer som folk møter på. Særlig studenter er i en utsatt situasjon når det kommer til kosthold og drikkevaner. Mange ungdom er ikke så flink med matlaging og tyr derfor til mer lettvinte løsninger, som pizza og ferdigmat. Det er grunn til å spørre seg hva som gikk galt i heimkunnskapsundervisningen når det har endt opp slik.

De har ikke ferdighetene som skal til å lage god og sunn mat, men for enkelte kan pengene også være et problem. Studenter er i en presset situasjon rent økonomisk og uten rike foreldre er det ikke sikkert at man kan spise seg god og mett, eller at man har råd til sun mat. Mye avgjøres av tilfeldighetene, og mange studenter har også dårlig (eller ingen) frysekapasitet og i verste fall ikke noe ordentlig kjøkken (bare mikrobølgeovn). Forutsetningene ligger med andre ord dårlig til rette for at studentene skaffe seg stabile og sunne matvaner. Dette er forhold som jeg mener myndighetene bør ta tak i, dersom man ønsker å bedre ungdoms helse og matvaner.

Kunnskapsstatus: – Menneskeskapt stråling truer livsmiljøet