Takk for at dere inviterer til innspill! Nå er det mange spennende diskusjoner rundt mobilbruk i skolen. Det er flott! Samtidig er det en sentral del å innlemme wifi i skolen som et område som også trenger å bli debattert i det offentlige rom. Her kommer verifisert forskning som viser hvordan wifi i skolen kan skade barn:

Da begynner vi:

Grenseverdiene for hvor kraftig stråling som tillates, tar utgangspunkt i en voksen mann, og hvor mye oppvarming hans kroppsvev vil tåle før det blir skadet. Men det er mikrobølgene som går inn i kroppsvevet, som utgjør den største helsetrusselen- ikke oppvarmingen (SAR).

Små kropper og tynne hodeskaller betyr at strålingen når lenger inn i hodet og kropp før den er absorbert og borte. Rask celledeling betyr at barn har tynnere cellevegger som strålingen lettere går igjennom, og flere skademuligheter siden celledelingen er ekstra sårbar. Barn er ikke som voksne, bare i mindre format. Men fordi grenseverdiene er satt så høyt, så blir spillerommet veldig stort: sett i forhold til grenseverdiene, så virker jo strålingsbelastningen så svak. Men lenge før mobiltelefonen ble introdusert, hadde forskere fått frem data som tyder på at barn absorberer omtrent 50 % mer stråling i hodet enn voksne gjør. (M. Markov and Y. Grigoriev: Protect children from EMF, Electromagn Biol Med, 2015; 34(3): 251-256, DOI: 10.3109/15368378.2015.1077339.)

Europarådetets parlamentarikerforsamling (PACE) fattet i 2011 resolusjonen: «The potential dangers of Electromagnetic Fields and their effect on the environment.» I resolusjonen slår parlamentarikerforsamlingen fast at slik stråling kan ha skadevirkninger på alt slags liv- selv når strålingen er svakere enn de gjeldende grenseverdiene. Den oppfordrer til å føre en føre var-politikk, og advarer om at skader fra EMF kan bli svært omfattende med nåværende utvikling:

« I lys av at eksponeringen av befolkningen stadig øker, spesielt av sårbare grupper som ungdom og barn, kan det komme ekstremt høye menneskelige og økonomiske kostnader dersom tidligere advarsler blir forsømt.»

(The potential dangers of electromagnetic Fields and their effects on the environmnet, Resolution 1815 (2011), Parliamentary Assambly, Council of Europe, http://assembly.coe.int)

American Academy of Pediatrics (dvs barnemedisin) henstilte i 2012 til USAs Kongress om å oppdatere grenseverdiene i lys av forskning som viser skader på barn fra blant annet WiFi, selv ved kortere eksponering. (American Academy of Environmental Medicine, November 14, 203, https://www.aaemonline.org/pdf/WiredSchools.pdf)

Russlands nasjonalkomite for vern mot ikke-ioniserende stråling, en betydelig forvaltningsenhet (som i tilsvarende enheter i de nordiske strålevern knapt er bemannet,) kom i 2012 med anbefaling om streng regulering av bruk av WiFi I barnehager og skoler:

“ Elektromagnetisk stråling fra WiFi skaper ytterligere byrde på barns kropp som er under utvikling, og på hjernen mens den får formet sine mentale evner. I denne perioden av livet er barn svært ømfintlige for ugunstige miljøforhold.”

American Academy of Environmental Medicine, AAEM, en internasjonal medlemsorganisasjon for medisinere, understreker i en uttalelse fra 2013 at “bevisene er ugjendrivelige”, og advarer om at “ved å installere WiFi på skoler og på offentlige steder tilfører man en vesentlig fare for folkehelsen som helsetjenesten ikke er forberedt på å håndtere. Statistikk viser at man kan forvente en straksreaksjon blant 3 % og forsinkede virkninger hos 30 % av innbyggerne i alle aldersgrupper samlet.” (Wireless Radiofrequency Radiation in Schools, American Academy of Environmental Medicine, November14 2013, https://www.aaemonline.org/pdf/WiredSchools.pdf)

EMF scientist.org-appellen: I 2015 sendte 236 forskere på området en bekymringsmelding til FNs generalsekretær, til ledelsen av WHO og til FNs medlemsland. De skriver generelt at “forskningen har vist at EMF påvirker levende organismer ved nivåer langt under de fleste internasjonale og nasjonale retningslinjer, og omfatter økt kreftrisiko, cellestress, økning i mengden av skadelige frie radikaler, genetiske skader, strukturelle og funksjonelle endringer i reproduksjonssystemet, lærings- og hukommelsessvikt, nevrologiske lidelser og negative effekter på menneskers generelle trivsel.” Appellen understreker at der er en “særlig risiko for barn og fosterutvikling.” (https:emfscientist.org/)

Et stort internasjonalt panel av miljøforskere førte i januar 2018 opp mikrobølget stråling på listen over de femten viktigste miljøsakene fremover. (William J. Sutherland m.fl.: A 2018 Horizon Scan of Emerging Issues for Global Conservation and Biological Diversity, Trends in Ecology & Evolution, January 2018, Vol. 33, No. 1, https//doi.org/10.1016/j.tree.2017.11.006)

I en appell utformet og vedtatt i Reykjavik i februar 2017 anbefaler en annen internasjonal forskergruppe at alt trådløst i skolen bør stenges ned.

“… Kognitive funksjonsnedsettelser av læring og minne er også påvist. (…) Vi ber skolemyndighetene i alle land om å skaffe seg kunnskap om de potensielle risiki som er knyttet til å utsette barn under vekst og utvikling for radiofrekvent stråling (RFR). Å støtte opp under kablede teknologier i skoleverket er en sikrere løsning enn trådløs stråling, som kan være helsefarlig. Vi ber dere om å følge ALARA-prinsippet (Så Lavt Som Rimelig Oppnåelig) og Europarådets resolusjon 1815 for derigjennom å treffe alle rimelige tiltak for å redusere eksponeringen for RFR. (Reykjavik Appeal on Wireless Technology in Schools, http://www.cqlpe.ca/pdf/ReykjarvikAppela.pdf)

Også er det så MYE MER. Det er så mye forskning og så mange appeller, at man kan bli helt matt. Men jeg skriver gjerne mer hvis dere ønsker ytterligere belegg, for dette er bare en liten flik.

Jeg avslutter med ordene til Robert Kane, en utvikler av mobiltelefonisystemer ved Motorola, som fikk hjernesvulst og så skrev bok da han gikk til rettssak mot sin arbeidsgiver:

“ Aldri før i menneskets historie har det vært handlet slik vi ser nå, med markedsføring og distribusjon av produkter som angriper mennesket som biologisk system, og det av en næring som visste om disse virkningene på forhånd.”

(Robert E. Kane, Cellular Telephone Russian Roulette- A historical and scientific perspective, Vantage Press, 2001)

Vi voksne må være realitetsorienterte, da vi har et stort ansvar på våre skuldre når det gjelder å beskytte våre barn.

Beste hilsen

Lene Hannisdahl Haug
MSc