De små er i en enorm utvikling og påvirkes i størst grad av ulike tilrettelegginger innenfor folkehelse. Dette er i henhold til «life cycle approach», som henviser til at livet i magen – de første leveårene – ungdomstid – helt til fertil alder påvirker hvordan helsen til våre barns barn skal få. Vi må begynne i riktig «ende» for å jevne ut sosiale forskjeller der det teller mest.

Barnehagen er en arena der det er store muligheter for å utjevne sosiale forskjeller. Dessverre er mattilbudet i barnehagen svært avhengig av hvor du bor i landet. Noen barnehager har varm lunsj 5 ganger i uka, andre har ingen. Utvalget i «kaldt mat» er begrenset og gjør det vanskelig å få et variert og næringsrikt kosthold for de små. Forskjeller blir større når barnehagene er matpakkebaserte – da vil innholdet være avhengig av foreldrenes kunnskap og økonomi. Og få varme lunsjer i barnehagen betyr ofte brødskiver. Hvor variert kan kostholdet i en barnehage som serverer brødskiver til både frokost og lunsj være?

I tillegg tilsier en økende andel matallergier at det vil bli vanskelig å fortsette på denne stien særlig mye lenger.

Vi trenger flere alternativer og mer variert mat i barnehagen. Det betyr også at flere må tilby varm mat i barnehagen, og muligens betyr dette også at matbudsjettet bør økes og at flere stillinger relatert til ernæring bør opprettes i barnehage.

I dagens samfunn spiser barna de fleste måltidene sine i barnehage og det er her vi har mulighet til å jevne ut forskjeller i helse. Flere varme måltider, økt matbudsjett og ernæringskompetanse i barnehagen kan bidra til at flere barn får de næringsstoffene de trenger for å nå sin optimale helse.