Hei Åse!

Håper inderlig dere få sett på dette! Jeg skriver for så mange stemmeløse, som er for syke til å skrive selv, og dette er et presserende tema.

Hva om man forholdt seg likt til ulike allergireaksjoner?

De som har matallergi kan prise seg lykkelige siden deres plager blir tatt på alvor av samfunnet, da det foreligger omfattende lover og forskrifter der hensikten er å ivareta de som har slike plager.

Hvis du derimot har en allergi mot høyfrekvent stråling, så lever ennå fornektelsen, sensuren og naiviteten hos helsemyndighetene.

I vår tekniske verden blir teknologien stadig tatt mer omfattende i bruk. Dette gjelder i de senere år både nye områder som ved trådløse nettverk, og spesielt omfanget av bruken. Mobiltelefoner og rutere til massevis av hjemmeteknologi medfører at den strålingsmengen vi alle utsettes for hele tiden er betydelig allerede, og raskt stigende.

Det siste omfattende «fremskrittet» er at det nå installeres automatiske sendere/målere (de sender data hver time fra måleren din til til el-verket, og stråler kontinuerlig med sterke pulser) i de tusen hjem over hele landet.

Blir det som å pålegge alle å drikke kumelk eller spise glutenholdig mat hver time?? Hvis man bruker analogien blir det skikkelig mange syke og sterkt plagede mennesker rundt omkring.

Kumelk og hvete er næringsmidler vi har hatt lenge, og ganske mange mennesker er blitt løpende syke av det. Da er det nesten rart at det først i de senere år er kommet på banen et lovverk som beskytter de som får uønskede, fysiske reaksjoner, siden de altså ikke tåler gluten eller kumelk.

At vi i dag tar i bruk ulike typer elektronisk stråling (feltet mellom sendere og mottaker av elektroniske signal) er besnærende; utrolig hva man da kan få til! Men når mennesker og samfunn står overfor nyutviklinger er det vel berettiget å stille spørsmål om de mulige ulempene også. Og hvis det bare er et mindretall som ikke tåler gluten, så har jo samfunnet vist at det går greit å beskytte og ta hensyn til de som må unngå gluten for ikke å få sterke allergireaksjoner. Omfanget og betydningen er jo her godt dokumentert; gluten har vi hatt som et allergi-problem noen år nå, og har etter hvert lært oss å håndtere både fordeler og ulemper med næringsmiddelet .

Motstykke er da elektronisk stråling som vi først i de senere år har innført i sivilisasjonen, og i et utrolig raskt tempo; antagelig har samfunnet aldri før innført noen type teknologi så raskt, i så stort omfang og med så kort erfaringstid som elektronisk kommunikasjon i husholdningene.

Vi mennesker er ulike og reagerer forskjellig enten vi bruker eksemplene fra gluten, kumelk, vepsestikk, medisiner, medisinsk stråling eller elektronisk stråling. Nevnt i den rekkefølge kan vi anta å ha relevant erfaringsbakgrunn. Vi mennesker er mer biokjemisk forskjellige enn vi tror, og ulikhetene innbefatter at vi reagerer ulikt på både det ene og det andre.

Når noen mennesker blir utsatt for elektromagnetisk stråling fra wi-fi, mobiltelefoner og mobilmaster, blir de helt slått ut. De får ME- og Alzheimerlignende symptomer, kombinert med søvnforstyrrelser, hodepine og svimmelhet. Da oppstår to spørsmål: 1) Hva er problemet/hvordan arter plagen seg og 2) Hvordan kan plagen begrenses.

Fordi overfølsomhet grunnet elektronisk stråling er en relativt ny greie, må vi være ydmyke med henhold til hvor lite kunnskap vi har over virkningen. Derfor bør vi også med forsiktighet øke omfanget av strålingsintensitet og være oppsøkende nysgjerrige på uønskede følger av å øke strålingsdosene.

I flere europeiske land er de langt mer skeptiske til økt stråling enn vi ser ut til å være i Norge; vi er sterkt fascinert av nye muligheter og tar ikke frem vær-varsom-plakatene samtidig.

Disse elektroniske senderne i strømmålerne (AMS) kan vi ikke styre selv eller skru av; de er bare pålagt. Men er disse hjemsenderne nødvendige? Ønskelige for oss alle? For de som reagerer sensitivt på denne type stråling? Kan det være nødvendig at hver enkelt private husstand skal trenge en slik sender? Holder det ikke at de store strømforbrukerne (bedriftene) får det?

De nye strømmålerne medfører enda mer elektronisk stråling som vi ikke kan beskytte oss mot. De sender stråling døgnet rundt med sterke pulser gjennom hodene og kroppene våre. Dermed utsetter vi de som reagerer overfølsomt på den slags for en utålelig påkjenning. Er dette etisk forsvarlig? Elektronisk stråling i dagens stigende omfang har storsamfunnet begrenset erfaring med. Slik er det bare. Da bør heller ingen med retten i hånd gå inn i de tusen hjem og installere sine sendere der. Slik er det bare.

Mikkel Hannisdahl Haug

P.S. Det er så mange som lider. I dag finnes det el-overfølsomme i hver eneste by i hele Norge. 5000 el-overfølsomme har bedt om fritak fra den nye strømmålerne, ifølge NVE. Tyskland, Belgia, Portugal, Latvia, Litauen og Tsjekkia har takket nei til de nye strømmålerne. I Frankrike er det kablet. I England og Nederland er det valgfritt. Mens i Norge er det tvang. Litt pussig. Statens strålevern har i tillegg gjort en «liten» regnefeil, og feilinformert om strålingsmengen målerne sender ut. De gikk ut og hevdet at strømmålerne strålte 50 ganger mindre enn mobiltelefon, mens det viser seg at de stråler mye sterkere enn mobiltelefon.

Det finnes forskning som tydelig peker mot helseskader av mobilstråling og stråling fra AMS. Det har helsedepartementet i California med 40 millioner innbyggere og noen av verdens beste universiteter fått med seg. Nå går nå ut med advarsler om mobilstråling, og hvordan man kan redusere eksponeringen. Anbefalingene tilsvarer de som ble offentliggjort av helsedepartementet i delstaten Connecticut i allerede mai 2015. men det viktigste er kanskje å beskytte de yngste i samfunnet, da de absorberer mer stråling fordi strålingen trenger lengre inn i hjernen, da kraniet ikke blir helt hardt før man faktisk er 18 år.