Innspill til ny folkehelsemelding fra Psoriasis- og eksemforbundet(PEF) PEF takker for muligheten til å komme med innspill til den nye folkehelsemeldingen. Folkehelsearbeidet er viktig både for å forebygge utvikling av sykdom, men ikke minst for å redusere skader og den samfunnsøkonomiske kostnaden av sykdom på lang sikt.

I den forrige folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 (2014-2015)) ble det skissert opp tre hovedmål for folkehelsearbeidet:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder.
  • Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og redusere sosiale helseforskjeller.
  • Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

PEF mener at i det videre arbeidet må det arbeides mer og bedre med å nå målsettingen om at befolkningen skal ha flere bedre leveår med god helse og trivsel, samt å redusere ulikhet i helse. Ca. 150000 nordmenn har psoriasis, og ca. 30% av disse har i tillegg psoriasisartritt.

Fra 15 til 20% av norsk barn og unge utvikler atopisk eksem, og ca 1% av befolkningen (ca. 50.000) beholder sitt eksem også i voksen alder. I tillegg kommer en stor gruppe med andre kroniske hudsykdommer som for eksempel Hidradenities Suppurativa og Kronisk Urtikaria. For mennesker med en kronisk hudsykdom og/eller leddgikt er det ikke et spørsmål om å bli frisk eller ikke, men å leve så godt som mulig med den helsa man har, altså ha gode leveår med så god helse som mulig.
Vi kommer i dette innspillet til å fokusere på Frisklivssentralene Frisklivssentralene Vi mener at frisklivssentralene har et stort potensiale til å bli viktige arenaer for godt folkehelsearbeid og da for å nå målsettingen om at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og redusere sosial ulikhet i helse. Først og fremst fordi det er et lavterskeltilbud med flere innganger (via fastlege, nav eller direkte henvendelse). Videre så arbeider de etter en metodikk som vi har troen på når det kommer til livsstilsendringer. Forskning har vist at det tar lang tid det tar å endre levevaner. Frisklivssentralene har allerede et god rammeverk, ved at de blant annet er pålagt å samarbeide med pasient- og brukerorganisasjonene.

PEF mener følgende tiltak kan gjøre frisklivssentralene bedre:

  1. Mer forskning.
    Det burde det investeres mer penger i større forskningsprosjekter for å finne ut hva som fungerer og fører til endrede levevaner hos brukerne.
  2. Mer systematikk i arbeidet.
  3. Gjør frisklivssentralene til et obligatorisk tjenestetilbud. I dag er frisklivssentraler ikke et pålagt tilbud og i en ny rapport utgitt av SSB så kommer det frem at de kommunene som ikke har frisklivssentraler i stor grad mangler lavterskeltilbud og i stor grad bare arbeider sekundærforebyggende. Med tanke på hvor viktig og det forebyggende helsearbeidet er burde det være et krav om at alle kommunene skal ha et slikt tilbud, enten som eget tilbud eller i form av interkommunale samarbeid.
  4. Utvid tilbudet ved frisklivssentralene.
    Det er svært varierende hva slags tilbud som finnes ved de ulike frisklivssentralene og her mener vi at det burde arbeides med å sette minimumskrav til hva slags tilbud som burde finnes ved en frisklivssentral. Mange med psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer har behov for lysbehandling for å holde sykdommen under kontroll. PEF mener at et UVB-lyskabinett burde finnes på en frisklivssentral, slik at denne brukergruppen fikk dette behandlingstilbudet i nærmiljøet sitt. Kostnaden for et slikt kabinett vil være fra kr. 40.000 – 150000 avhengig av størrelsen på lyskabinettet.
  5. Styrk muligheten for deltakelse.
    Mange frisklivssentraler krever egenbetaling for å kunne benytte seg av tilbudet. Dette er uheldig da helse og sosioøkonomisk status henger tett sammen og egenbetaling kan bidra til å stenge de som har størst behov for tilbudet ute. Blant medlemmene i PEF er det mange som er uføretrygdede som lever på beskjedne trygdeytelser og som sliter med å dekke utgifter til nødvendige medisiner og behandlinger. Subsidiært burde det utredes om egenandelen for frisklivssentralen kan komme inn under egenandelstak 2, slik at de med de største helseutgiftene kan bruke tilbudet uten egenbetaling.
  6. Utvid åpningstiden.
    Selv om det i veilederen for frisklivssentralene blir anbefalt å ha tilbud på både dag- og kveldstid så er det få frisklivssentraler som har tilbud på kveldstid. Dette medfører at folk som står i arbeid, men som trenger tilbudet for å stå i arbeid, i liten grad kan delta. Dette gjelder spesielt for våre grupper med behov for lysbehandling. De fleste lysbehandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten er kun åpne på dagtid, så tilgang til lysbehandling på en frisklivssentral i nærmiljøet ville være til store nytte for mange med hudsykdommer.

Viktig med brukermedvirkning og samarbeid med brukerorganisasjonene PEF synes det er veldig bra at samarbeid med pasient- og brukerorganisasjonene allerede er forankret i frisklivssentralenes arbeid. Vi mener at dette samarbeidet burde styrkes. Pasient- og brukerorganisasjonene har over år utviklet et eget tilbud rettet direkte mot medlemmene.
Det er også et stort potensiale for å utvide samarbeidet mellom frisklivssentralene og brukerorganisasjonene, gjennom at frisklivssentralene anerkjenner og støtter opp om det tilbudet som finnes i kommunen i regi av frivillige organisasjoner. En måte å gjøre dette på er å være oppdaterte på tilbudet og informere om tilbudet til sine brukere, men det kan også være å tilgjengeliggjøre sine lokaler for frivilligheten når de står ubrukt eller samarbeide om et aktivitetstilbud. Dette gjøres i dag ved enkelte frisklivssentraler, men vi mener det burde bli mer utbredt.