Invitasjonen fra Eldre- og folkehelseministeren til innspill for ny stortingsmelding om folkehelse.

sitat fra invitasjonen:
«Folkehelsen i Norge er god. Levealderen er blant de høyeste i verden.
Vi ser likevel at lav fysisk aktivitet, psykiske lidelser, usunt kosthold, overvekt, tobakk, og alkoholbruk fører til sykdom, redusert livskvalitet og for tidlig død. Vi har fortsatt store sosiale og regionale forskjeller i helse og levekår»

Dette følger helt i sporet til forrige folkehelsemelding som i detalj beskriver hvordan man tenker at statlige føringer skal medvirke til at de positive fysiske og psykologiske målene for den norske befolkningen realiseres. Levealder holdes frem som eget begrep, men er kun et statsistisk mål, og forteller intet om kvaliteten på folks helse og eventuelle utfordringer for denne. En realistisk folkehelsemeldingen bør vise mer til kvalitative mål enn kvantitative statistiske mål. Å endre folks holdninger (uten å anvende tvang), er også noe av det vanskeligste man kan begi seg utpå sosialpsykplogisk sett. Dessuten har alle hørt det meste mange ganger før, og skal man være realistisk, vil det alltid være en viss prosent i befolkningen som ikke lar seg påvirke av slike budskap uansett. Det kan derfor være mer fruktbart å skifte fokus til ting som man virkelig kan gjøre noe med – og det ganske raskt.

Det har skjedd en eksplosiv utvikling i bruk av trådløs mikroteknologi i vårt samfunn siden forrige folkehelsemelding. Mulige bi-effekter av slik teknologi ble ikke en gang omtalt i forrige melding. Det er ganske oppsiktsvekkende, siden det allerede da forelå stort forskningstilfang som stilte spørsmål ved de helsemessige effektene ved teknologien på kort og lang sikt, og som alle manet til en «føre-var» policy for ethvert lands myndigheter i forhold til dette. (Se Dr. Conrad (Ph.D i biokjemi) http://www.conradbiologic.com/articles/letter-for-legislators-on-wireless-smart-meters.html)

Senere har det også blitt gjort undersøkelser av hvor mye EMF stråling som faktisk i sum akkumuleres på plassene der folk befinner seg lenge av gangen, på arbeidsplasser med mange mennesker – som på sykehus, skoler, barnehager etc. Man har stilt seg spørsmål om hva denne «coctaileffekten» fra alle pc’er, mobiltelefoner, wi-fi, mobiltårn, smartmetere med mer på sikt kan forårsake av helsemessige bi-effekter på den menneskelige organisme. Forskning (som ikke er finasiert av bransjen) viser at det er all grunn til å bremse utviklingen mens det ennå er igjen litt tid, fordi virkninger taler ett tydelig språk.

Jeg ønsker egentlig å bringe oppmerksomheten mot det som konkret skjer nå her i landet – som i resten av verden, og som vil ha enorm betydning for det norske folks fysiske – og psykiske helsetilstand i nær fremtid og i årene som kommer, og som dermed er svært relevant for en ny fokehelsemelding.
Egentlig er det et spørsmål om norsk helsevesen kjenner sin besøkelsestid og forstår hvor viktig det er å finne frem til reelle tiltak for at de videre og på en fullt ut ansvarlig måte, skal ivareta hele den norske befolknings helse på best mulig måte. Dagens største utfordring er nemlig ikke rusmisbruk, fedme eller mangel på bevegelse hos enkeltindividet. Den største utfordringen er at landets lovgivere og myndigheter tillater at folk nå nærmest tvinges til nærhet av all slags mikrobølget stråling nesten over alt hvor de befinner seg, nå også i eget hjem. De fleste av oss stoler på at myndighetene passer på dette for oss, og er i god tro fordi nesten ingen informasjon gis om bivirkningene av denne teknologien vi alle setter sånn pris på og benytter.
I Statsbudsjettet 2018 – Tildelingsbrev til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet heter det:
For Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er det overordnede målet å legge til rette for et likeverdig tilbud av sikre og grunnleggende elektroniske kommunikasjonstjenester og posttjenester av høy kvalitet og til rimelige priser over hele landet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal i tillegg arbeide for at Norge skal ha en innovativ og fremtidsrettet ekomsektor.

Nøkkelord: «likeverdig tilbud av sikre og grunnleggende elektroniske komunikasjonstjenester»

Spørsmålet er hvordan man tenker at den sikkerheten skal ivaretas; hva slags sikkerhet er det egentlig snakk om – er det bare i forhold til det tekniske, eller gjelder det også den helsemessige siden av saken ? Det er et betimelig spørsmål på grunn av følgende:

Fysiske og psykiske helseproblemer påføres nå hele den norske befolkning på samme tid!
Om ikke annet, så vitner tidligere folkehelsemelding om en urovekkende kunnskapsløshet i forhold til nyere, internasjonal forskning på virkningen av den strålingsteknologien som i dag omfatter alle Norges innbyggere, direkte og/eller indirekte. I tiden etter forrige melding, har mobilmaster i fleng blitt satt opp over hele landet, på fjellet og ved sjøen, også midt i byene og bosentrene, uten særlig varsel – nærmest i all stillhet. Videre har de fleste av landets skoler og barnehager temmelig raskt innført trådløst Internett, nesten uten forbehold. De fleste arbeidstakere forholder seg til trådløs telefon og/eller mobiltelefon og pc, og summen strålingen økes kraftig på nesten enhver arbeidsplass. Mobil og nettbrett brukes både privat og i undervisning, uten tanke på eventuell stråling som barn og ungdom utsettes for, i store doser, selv om barn og ungdom er de fysisk mest sårbare for dette.
Se: http://movingtolearn.ca/2015/wireless-radiation-in-schools-fact-sheet-and-directives

Kommuner innfører gratis wi-fi soner i sine sentra som et ekstra tilbud til innbyggerne. Ønsker man å unngå slik ikke-ioniserende stråling, blir det stadig mer vanskelig for den enkelte. Nå er det 5G som det lokkes med eller pushes på befolkningen fra telebransjen, og motforestillinger mot dette feies under teppet, på tross av at det er snakk om betydelig sterkere strålingseffekt enn den vi allerede har.
Det er kjent sak at strålefaren i årevis konsekvent har blitt underkommunisert av bransjen og dens sympatisører, noe som gjør at folk oftest ikke har anelse om hva farene. Et lite eksempel: Inne i en i-phone, finnes det en godt bortgjemt merkelapp som anbefaler at telefonen holdes i en viss avstand ut fra kroppen på grunn av strålingen den avgir.
Det er tvilsomt at dette er kunnskap folk flest vet om. Mange går med telefonen tett inntil kroppen, hele tiden. Det vi vet, er at mange, spesielt unge mennesker, også sover med telefonen under puta om natten – akkurat i den tiden da hjernen skal ta seg inn…

I disse dager blir også AMS-teknologien (smart meter) tvunget på den norske befolkningen – i deres egne hjem. Men stadig flere mennesker synes en «føre-var» holdning er fornuftig i forhold til installasjon av slik invasiv teknologi, og takker derfor nei til dette. Da får de høre at de må søke om fritak, fordi «det er bestemt» at alle skal ha dette i Norge. Folk bringes på defensiven gjennom temmelig gråkantede metoder fra selskapene som har påtatt seg installasjonene på vegne av strømselskapene. NVE har egentlig anbefalt strømselskapene å ikke være for restriktive hvis folk av forskjellige grunner motsetter seg dette. Likevel opplever folk sterkt press fra selskapene som skal installere på strømselskapenes vegne; alt fra «telefonterror» i form av dusinvise oppringinger og tekstmeldinger over tid, til herskerteknikk, latterliggjøring, utilbørlig press, usannheter, trusler om økonomisk straff med mer. Jeg har opplevd dette presset selv, og det er ikke behagelig. Sjekker man litt for å se hvem disse selskapene er som har påtatt seg oppgaven med å installere smartmeterne, forstår man bedre hvorfor folk opplever dette slik. Flere av aktørene er store, børsnoterte selskaper som har «smart grid» som levevei og som har påtatt seg å installere målerne i folks hjem, og i verste fall «overtale» vanskelige strømkunder. Et godt eksempel ser vi her, og det taler vel for seg selv: https://www.smartservicenorge.no/ Det er ikke til å tvile på at denne virkeligheten påvirker befolkningens fysiske og psykiske helse, og det gjelder faktisk hele Norges befolkning på en gang – akkurat nå.
Så istedet valgfrihet, opplever folk å komme under hardt press for å godta installasjonen. Det er merkelig at folk angivelig skal måtte ta opp legers eller psykologers dyrebare tid for å få attest mot en fremtidig ulempe, eller «bevise» allerede oppståtte skader fra ams. Man skal altså sykeliggjøres og skaffe legeerklæring på EMF følsomhet. Enhver kan forstå at det kan bli vanskelig å få til, noe Helsedirektoratet også har påpekt. Det skaper uansett ekstra bry, ekstra bekymring og ekstra kostnader for folk, gamle som unge.
Man må være ganske ressurssterk for å si nei til dette presset på lang sikt, fordi selskapene er svært pågående og utholdende. Nordmenn er ganske velvillige av natur, og liker ikke å være vrange. Til gjengjeld kan de komme til å betale en dyr pris, med egen eller familiens helse som betaling når myndighetene som skal overvåke slike farer, tier stille eller kommer med uriktige fakta.

Dette er i virkeligheten bakvendte visa. Det er dem som direkte – eller indirekte medvirker til ukritisk innføring av denne teknologien, eller som skal tjene penger på den, som personlig burde garantere at den er ufarlig – ikke motsatt. Det er de som i siste instans kommer til å holdes økonomisk ansvarlige for folks helseproblemer som nå i økende grad kan føres tilbake til virkninger av den nye teknologien. Ansvarlige myndigheter må her være seg sitt ansvar bevisst, holde seg oppdatert på nyere kunnskap om dette, og verne om befolkningens helse under ett.

Men det er et problem, fordi fra informert vitenskapelig hold (fri forskning, altså ikke finansiert av bransjen) hevdes det at slike garantier neppe kan gis!
Ansvarlige myndigheter og det offentlige helsevesen må derfor på banen snarest, og gjøre jobben sin for befolkningen i denne situasjonen. Barn og unge må vernes i skoler og barnehager, arbeidsplassene må innføre fornuftige løsninger og slik frita folk for unødig og langvarig stråling. Mye av den trådløse teknologien kan faktisk også kables.
Folk må ha lov å reservere seg mot dette, uansett hvilken form for stråling det gjelder, slik det er i mange andre land og stater.
Innføringen av smartmeter må i beste fall være frivillig, og folk må få informasjon om hva de faktisk utsettes seg for. Det er vel noe av det våre myndigheter har ansvaret for som folkets valgte representanter?
Her kan helsevesenet bruke tidligere erfaringer fra asbest, thalidomid, tobakks- og rus skadeproblemene – og kreve en generell «føre-var» innstilling i forhold til denne teknologiens virkeområder.

De vanligste fysiske problemene forbundet med stråling (EMF) fra smartmetere er:
søvnløshet eller forstyrret søvnmønster, hodepine, tanketåke, smerter i kroppen, utslett, varmefornemmelser mm. etter å ha fått installert smartmåler i boligen. Andre symptomer kan komme etter hvert, for EMF stråling har vist seg å ha akkumulativ effekt men vises først som hodepine, trøtthet, og konsentrasjonsvansker. (Se nyanser her: https://www.bioinitiative.org/rf-color-charts/ eller her : http://movingtolearn.ca/2015/wireless-radiation-in-schools-fact-sheet-and-directives Frankrike, på tross av at det er et EU land, har tatt dette på alvor, og verner nå i hvert fall barn og unge.

El overfølsomhet begrepet blir egentlig også meningsløst fordi denne teknologien i realiteten påvirker ALT liv, enten man kjenner virkning eller ikke. Laboratorieundersøkelser viser for eksempel klare tegn på at blodkvalitet og hjertefrekvens påvirkes ved strålingen fra smartmetere.

(Se: https://www.naturalhealth365.com/smart-meters-emf-2268.html

http://freedom-articles.toolsforfreedom.com/smart-meter-blood-analysis-degradation/)

Ikke alle mennesker opplever ubehag. Årsaken til dette er ikke fastslått, men fysiske data viser som sagt at alle levende organismer påvirkes, enten det kjennes eller ikke. Det er sannsynlig at mengde stråling og eksponeringstid har betydning. På den annen side, er det stadig flere som opplever i hvert fall uro og søvnproblemer bare ved å være i nærheten av wi-fi eller liknende installasjoner, selv om wi-fi har betydelig lavere strålingseffekt enn den et smartmeter faktisk står for.
Med wi-fi i biler/busser forsterkes også strålingen betydelig. Mange sliter nå på arbeidsplassene sine, som i realiteten ofte består av en «suppe» med strålingsbølger som danner en sterk cocktaileffekt som de må gå i hele arbeidsdagen. Det er ikke vanskelig å forstå at det som skjer nå er et stort risikoprosjekt som rammer hele det norske samfunnet under ett, og som setter folks helse generelt i faresonen.

Denne innføringen foregår riktignok med et utgangspunkt i en forskrift fra NVE som pålegger strømselskapene å bytte fra analog til digital måler i de tusen hjem: Det norske folk er ganske lydige, og folk føler seg derfor ofte sterkt presset til å akseptere dette, på tross av at smartmetere representerer en sterkt invasiv teknologi (som ikke kan slås av) og som målbart påvirker alle levende organismer helt ned på DNA nivå med sterk pulsteknologi og stråling.

Vi må heller ikke stikke under en stol at Norges grenseverdier for slik stråling faktisk er verdens høyeste, og 100.000 ganger høyere enn Europarådets anbefaling!
Man burde virkelig spørre hva som er grunnen til dette.

I tillegg bygger våre restriksjoner kun på eventuelle termale effekter av stråling, noe som er både snevert, gammeldags og utilstrekkelig for å kunne si seg godt nok informert om mulige skadevirkninger på levende organismer fra EMF (Se her for mer konkret informasjon om EMF detaljer:
http://emf-consult.com/wp-content/uploads/2017/09/E-bok-EMF-Beskyttelse-rev01-Secured.pdf)

Nå er det slik, at selv om instansene som er med på innføringen av alt dette handler «rett» ut fra regelverk og foreliggende beslutninger, så kan det likefullt vise seg å representere sannsynlige, merkbare og kanskje alvorlige helse- og miljøbelastninger for menneskene som skal leve med dette innpå seg. Dette må en ny folkehelsemelding ta stilling til. Hvem skal verne befolkningens helse ellers?

Mange folk som med gode grunner er i mot smart meter innføringen, gir etter for presset, men føler seg veldig utrygge. Noen kjenner umiddelbart problemer. Flere føler sterk angst og usikkerhet ved å bli oppringt eller besøkt i det uendelige, eller har fått kjenne på kroppen virkningene etter å ha fått denne ams-teknologien installert hjemme eller på arbeidet. Det neste blir digitale vannmålere som skal innføres. Slikt skaper økende frykt i befolkningen – og det med god grunn. Måten dette skjer på er oppsiktsvekkende. Det går rett på folks psykiske velbefinnende i deres egen private sfære elelr på egen arbeidsplass.
Det er heller ikke nok at hver enkelt som vil ha fritak får det, summen av den økte strålingen i tettsteder og byggefelt og leiegårder på landsbasis er nødt til å bli kjempehøy i disse dager og representerer en betydelig strålingsfare for absolutt alle.
For å ytterligere beskrive folks opplevelse, refererer jeg her til Flydals blogg: https://einarflydal.com/smartmaler-historier/ slik at man selv kan lese svart på hvitt hva folk utsettes for av helsemessige plager ved dette allerede nå, før utrullingen av smartmetere på landsbasis er komplett. På de samme sidene befinner det seg også et formidabelt tilfang av seriøs forskning på de fysiske virkningene av ikke-ioniserende stråling, som alt dette i realiteten representerer.

Jeg refererer nedenfor til hva Dr. Conrad (Ph. D i biokjemi) sier i sin konklusjon i denne artikkelen: http://www.conradbiologic.com/articles/letter-for-legislators-on-wireless-smart-meters.html

To any honest scientist who reads the research literature, especially the results of European studies, it becomes clear that non-thermal levels of pulsed microwaves definitely pose a risk to human beings. Many non-thermal effects have been found that should raise red flags, but instead these are ignored by our regulatory bodies as if they simply do not exist.
The FCC has essentially declined to protect the public from non-thermal effects. So far, “safety” as it applies to devices that emit non-thermal levels is by empty proclamation only: “if no heat, then no effects”.
Very little further research on non-thermal effects on humans is being done at this time, except for huge involuntary smart meter experiments on humans whose results are not being looked at by industry but point very strongly to risk.
Any PUC or utility that bases claims of “no health effects from smart meters” on FCC standards is hiding behind non-existent liability protection. Anyone deploying wireless smart meters is skating on thin ice. It will be far less expensive in harm, liability and infrastructure cost to switch to safe alternatives now, rather than later.
The smart meter industry and utilities are playing a shell game with the facts, and you are the ones who can call them on it. The tide is turning against privacy violations and ignorance of harm from wireless devices.

Don’t allow any more public money to be thrown away on a system the public is resisting and will resist even more in the future; don’t allow a system to be put into place that has a risk of collateral damage to public health, erodes personal rights and paves the way to a totalitarian state.

We rely on you to remedy this situation and pull us back to sanity. Put a stop to the deployment of wireless smart meters. (sitat slutt).

Som det sto i invitasjonen til innspill:
Folkehelsen skapes i hele samfunnet.

La derfor ikke slik invasiv teknologi som ams innføres med tvang på landets befolkning uten at helsefarene påpekes og regler nedfelles. La heller ikke folk forbli uvitende om de forskjellige aspektene av helserisiko som denne nye teknologien utsetter oss for. En ny folkehelsemelding uten at dette punktet er med, er allerede i utgangspunktet akterutseilt og nesten meningsløs siden dette er den største helsetrussel for fysisk og psykisk velbefinnende for hele Norges befolkning i dag, sett under ett. Er ønsket å ha en frisk befolkning som har sin demokratiske rett med personlige valgfrihet intakt, så må de ikke pådyttes slike ting som ams under skinn av at det er lovpålagt av stortinget. Dette gjelder utbyggingen av 5G også. For svakt kunnskapsgrunnlag kan ikke forbli en unnskyldning for at prinsippet om å være «føre var» som beskrevet i Norges Grunnlov paragraf 112 skal oversees i denne sammenheng og havne i glemmeboken. De fleste av oss håper fremdeles på at Stortinget skal gjøre jobben sin for oss her. Storting og offentlige myndigheter er representanter for befolkningen – ikke motsatt, slik det av og til kan se ut. Det er svært viktig å huske på også når også en folkehelsemelding skal skrives.

Med vennlig hilsen
Sol Olsvik
sosialpedagog