Arbeidslivet er en stor og viktig folkehelsearena. Forskning på helsefremmende arbeidsplasser har hovedsakelig fokus på risikofaktorer (Nielsson, et.al.2012). Som en parallell til risikoreduserende tiltak, bør de positive aspektene ved arbeidsplasser bli styrket, slik at man beholder og bedrer helsen blant de tilsatte. Den salutogene tilnærming fokuserer på utvikling og ivaretagelse av individers helse og hvordan en kan mobilisere styrke og energi ved å høste fra positive erfaringer (Nielsson, et.al.2012).

Oppsummert forskning etterlyser integrering av helsefremming og økonomisk effektivitet i arbeidslivsforskning. Fremtidig forskning på helsefremmende arbeidsplasser i Norden, bør integrere helsefremming og økonomisk effektivitet i større grad slik at forskning bidrar til samfunnsmessig effektivitet og bærekraft (Eriksson, 2017).

Litteraturen innen helsefremmende ledelse adresserer sjelden hvordan lederskap fremmer helsen (Skarsholt, et.al., 2015). Det foreslås at en kombinerer kunnskap om helsefremmende arbeid og kunnskap om ledelse og organisasjonsutvikling, for om mulig finne teorier og strategier som trekker i samme retning; Hvilke lederskapsteorier som i tillegg til fokus på produktivitet og effektivitet, også fremmer helse. Hvis enkelte lederskapsteorier kan identifiseres som mer helsefremmende enn andre, kan folkehelsesatsingen få et utgangspunkt for å utvikle verktøy og virkemidler til å fremme livskvalitet, psykisk helse og levekår i arbeidslivet. Salutogenese kan være det teoretiske grunnlaget for å vurdere helsefremmende kvaliteter innen lederskapsteorier. Videre vil det være interessant å undersøke sammenhengene mellom produktivitet, helse og innovasjon.

Metoder for implementering og utvikling av bærekraftig ledelse, helsefremmende ledelse hvor både individers helse og organisasjonens produktivitet adresseres, antas å ha et stort potensial for folkehelsen og dermed også ha samfunnsøkonomiske implikasjoner.

Referanser:
Eriksson, A., Orvik, A., Strandmark K, M., Nordsteien, A., & Torp, S. (2017). Management and leadership approaches to health promotion and sustainable workplaces: A scoping review. Societies, 7(2). doi:10.3390/soc7020014 Nilsson, P., Andersson, I. H., Ejlertsson, G., & Troein, M. (2012). Workplace health resources based on sense of coherence theory. International Journal of Workplace Health Management, 5(3), 156-167. doi:10.1108/17538351211268809

Skarholt, K., Blix, E. H., Sandsund, M., & Andersen, T. K. (2016). Health promoting leadership practices in four Norwegian industries. Health Promotion International, 31(4), 936-945. doi:10.1093/heapro/dav077